Atle Midtgård
2004-02-12 10:09:32 UTC
Det ser ut til at det har gått prestisje i FISŽ leders synspunkt om at
kvinnelige hoppere ikke skal få anledning til å delta i skiflyging.
Etter hva jeg har forstått finnes det ingen medisinske grunner til at
topptrente kvinnelige skihoppere ikke skal få delta i slike konkurranser.
Sikkerhetsmessig er det heller ingen forskjell. At mannlige hoppere faller
og skader seg er det større sannsynlighet for enn om det samme skulle skje
med de kvinnelige. Sosialt sett er det heller ingen gode grunner. Juridisk
sett er det åpenbart i strid med norsk lov å nekte kvinnelige utøvere
deltagelse i skiflyging. Det som da står igjen er den rent
idrettspolitiske.
Og idrettspolitisk er det dramatisk det som når skjer. En ting er at det
har gått prestisje i saken. Det i seg selv er direkte kritikkverdig og
idretten er ikke tjent med prestisje-skapende ledere - hvert fall ikke når
det skjer på usaklig grunnlag. En annen ting er hva slikt kvinnesyn betyr
for rekruttering av jenter til norsk idrett. Jeg er overbevist om at dette
ikke virker motiverende - svarere tvert i mot. Derfor stiller jeg meg
spørsmålet; er norsk idrett generelt, - og norsk kvinneidrett spesielt -
tjent med at idretten lar seg representere med ledere som til de grader
forfekter private idrettspolitiske meninger.
Det er kanskje grunn til å stille spørsmålet om hvor lenge vi kan leve med
dette. Kanskje er det på sin plass å markere seg. Kanskje burde kvinnelige
toppidrettsutøvere og andre vurdere boikott av arrangementer i FISŽ regi?
Hva om våre kvinnelige skiskyttere boikottet det pågående VM og våre
kvinnelige langrennsløpere gjorde noe tilsvarende? Jeg er hvertfall
overbevist om en ting - nå må det reageres - idretten er ikke tjent med det
som nå skjer innenfor FISŽs "gubbevelde".
kvinnelige hoppere ikke skal få anledning til å delta i skiflyging.
Etter hva jeg har forstått finnes det ingen medisinske grunner til at
topptrente kvinnelige skihoppere ikke skal få delta i slike konkurranser.
Sikkerhetsmessig er det heller ingen forskjell. At mannlige hoppere faller
og skader seg er det større sannsynlighet for enn om det samme skulle skje
med de kvinnelige. Sosialt sett er det heller ingen gode grunner. Juridisk
sett er det åpenbart i strid med norsk lov å nekte kvinnelige utøvere
deltagelse i skiflyging. Det som da står igjen er den rent
idrettspolitiske.
Og idrettspolitisk er det dramatisk det som når skjer. En ting er at det
har gått prestisje i saken. Det i seg selv er direkte kritikkverdig og
idretten er ikke tjent med prestisje-skapende ledere - hvert fall ikke når
det skjer på usaklig grunnlag. En annen ting er hva slikt kvinnesyn betyr
for rekruttering av jenter til norsk idrett. Jeg er overbevist om at dette
ikke virker motiverende - svarere tvert i mot. Derfor stiller jeg meg
spørsmålet; er norsk idrett generelt, - og norsk kvinneidrett spesielt -
tjent med at idretten lar seg representere med ledere som til de grader
forfekter private idrettspolitiske meninger.
Det er kanskje grunn til å stille spørsmålet om hvor lenge vi kan leve med
dette. Kanskje er det på sin plass å markere seg. Kanskje burde kvinnelige
toppidrettsutøvere og andre vurdere boikott av arrangementer i FISŽ regi?
Hva om våre kvinnelige skiskyttere boikottet det pågående VM og våre
kvinnelige langrennsløpere gjorde noe tilsvarende? Jeg er hvertfall
overbevist om en ting - nå må det reageres - idretten er ikke tjent med det
som nå skjer innenfor FISŽs "gubbevelde".